Tautra Kloster

Författare/Upphovsman:

Beritjorgine

Tillskrivning:

Bilden är taggad "Attribution Required" men ingen tillskrivningsinformation lämnades. Attributionsparametern utelämnades troligen när MediaWiki-mallen användes för CC-BY-licenserna. Författare och upphovsmän hittar ett exempel för korrekt användning av mallarna här.

Kreditera:

Eget arbete

Kort länk:

https://sewiki.info/b/99d2f

Källa:

Wikimedia Commons

Upplösning:

3024 x 4032 Pixel (4029353 Bytes)

Beskrivning:

Tautra kloster, eller Monasterium sanctæ Mariæ de Tuta insula i gammel tid, er ruinene av et kloster på øya Tautra i Trondheimsfjorden. Man vet lite om selve klosterbygningene, men iflg. islandske årbøker brant de i 1251. Klosterruinene ble i 1846 gitt som gave til Fortidsminneforeningen. I dag er ruinene forholdsvis godt bevarte, og er et yndet turistmål for turister fra hele verden.

Klosteret var et cistercienserkloster som ble innviet 25. mars 1207 av cisterciensermunker fra Lyse kloster sør for Bergen. En regional forløper til Tautra kloster er Munkeby kloster i Levanger (i Nord-Trøndelag), som trolig er oppført noen tiår før Tautra kloster. I tilknytning til klosterkirken er det i bakken spor av flere bygninger, som delvis er asymmetriske i forhold til klosterkirken/klosterruinen.

Tautra kloster hadde god strategisk beliggenhet i det kristenretten ble formet og ført inn i Frostatingsloven, og også i forhold til Nidaros (Trondheim) som ble erkebispesete for store deler av Norden fra og med 1153. Noe som bekreftet det maktpolitiske gravitasjonsfeltet som lå nettopp i Trøndelag gjennom store deler av middelalderen.

Tautra kloster opphørte som selvstendig klostersamfunn i 1532, og ble lagt under kronen i 1537.

Klosteret ble velstående, og flere av abbedene hadde høy anseelse, noe som førte til at to av dem ble valgt til erkebiskoper, dog for korte perioder; iflg. Frosta i gammel og ny tid ble abbed Sigurd valgt til erkebiskop etter erkebiskop Gutorms død i 1224. Sigurd var imidlertid uvenn med kongen, og mistet tittelen etter kort tid. Senere, da erkebiskop Einar døde høsten 1253, ble abbed Birger av Tautra valgt til hans etterfølger. Heller ikke han fikk kongens velsignelse, og Birger fikk aldri embetet sitt bekreftet.

I 1531 pantsatte abbed Mathias Henrikssøn (senere kalt «Gale Mathias») fire gårder til Niels Lykke, svigersønn til Austrått. Etter dette ble Tautra kloster en brikke i maktspillet mellom erkebiskop Olav Engelbrektsson og riksrådsmedlemmet Niels Lykke, som i 1532 lot seg velge til klosterets forstander.

Etter rettssaken mot Lykke i 1535 ble alt han eide – inkludert klosteret på Tautra – tildømt erkebiskopen på den norske krones vegne. Da Olav Engelbrektson selv måtte forlate landet i 1537, ble klosteret lagt inn under kronen.

Licens:

CC BY-SA 4.0

Licensvillkor:

Creative Commons Attribution-Share Alike 4.0